Mandatory -03: Illustration. Illustrasjon av sang.

Sangen: Sommeren i år

Ferdig illustrasjon:

Begynnende analoge skisser:

Flere analoge skisser:

Jeg finner et stock foto som viser en gate med to sølepytter. Jeg liker høydeformatet som gir god plass til sølepytter og barn i fronten, og jeg velger videre dette som utgangspunkt og bakgrunn.

Lek med farger, former og klipp og lim. Jeg veksler mellom å holde på med denne og tegningen over.

Utskrift av plakaten på et tidlig punkt i prosessen for å undersøke om størrelsesforholdene er riktige. Og det er de. Mye styr med utskrift og tape, men det er faktisk en plakat!

Rapport

Innledning
Jeg velger å illustrere en barnesang som min bror har laget. Han har laget flere barnesanger uten å gi dem ut –selv om han ellers spiller i band og har gitt ut flere CDer. Jeg liker sangene da de vanligvis beskriver hverdagssituasjoner som alle med barn kjenner seg igjen i. Denne sangen heter: Sommeren i år. Jeg liker energien og teksten i akkurat denne sangen, og jeg velger den. Jeg liker også at sangen er sunget på norsk.
Målgruppen for sang og illustrasjon er barn og barnas foreldre. Barna vil kjenne seg igjen, og sang og illustrasjon kan brukes som utgangspunkt for samtale mellom barn og foreldre. Foreldrene kan dessuten stoppe opp sammen med barna og se verden med barnas øyne. De kan kjenne på opplevelsen av å være til stede og bare oppleve i øyeblikket.
Jeg vil at illustrasjonen skal vise energien og gleden som sangen har, og jeg vil at den skal ha et naivt litt tegneserieaktig preg siden temaet er barn.

Research og arbeidsprosess
Umiddelbart opplever jeg oppgaven som krevende og kjenner på at dette kommer til å bli en bratt læringskurve.
Oppgaven er å lage en plakat på 50 x 70cm med 3 mm bleed og en oppløsning på 300 PPI. Photoshop skal brukes, og plakaten skal inneholde vektorer.

Jeg velger å starte med research rundt format og oppløsning ettersom jeg ikke kan noe om dette på forhånd og temaet samtidig virket avgrenset og gir meg følelsen av å være i gang.
Jeg regner med at plakatstørrelsen 50 x 70 cm ikke er tilfeldig valgt og kanskje må tilsvare en definert papirstørrelse. Jeg finner ut at målet tilsvarer papirstørrelse B2 på 500 x 707mm, og det oppgis også at dette er vanlig papirstørrelse for plakater. PPI betyr pixels per inch, og jeg strever med å definere formatet før jeg forstår at inch og ikke cm er en del av definisjonen.
Oppgaven skal gjøres i Photoshop. Jeg får greit til å definere størrelse og bleed i Illustrator og finner ut at en slik definisjon ikke finnes i Photoshop. I stedet må jeg legge til 6 mm på høyde og bredde og så lage hjelpelinjer 3mm fra kanten på alle fire sidene.
Bleed legges inn i dokumentet for å hindre synlige hvite kanter når trykkeriet skjærer til plakaten.
Plakaten skal ikke inneholde tekst. Tekst skal plasseres innenfor en satsflate, men jeg lager ikke denne linjen siden plakaten skal være uten tekst.

I utgangspunktet er jeg overrasket over at vi skal bruke Photoshop til illustrasjonen da min oppfatning er at Photoshop brukes til fotografier og for eksempel teksturer. Jeg velger da å undersøke via nettet hvordan illustratører arbeider, og jeg finner at mange bruker Photoshop -også de som frihåndstegner illustrasjonene sine. Det ser ut som noen skanner skissen, bruker denne i Photoshop og så tegner derfra. Andre igjen starter med skissen i Photoshop. Jeg finner eksempler på begge måtene både fra nettet og i bøker.
Det er mye å hente fra å studere andre; studere prosessene de har utviklet, studere fargebruk og komposisjon, og studere ulike stilarter. Jeg finner også inspirasjon i hvordan noen dekonstruerer andres illustrasjoner. Jeg bruker mye tid på å studere andre, sjekke opp i bøker og jobbe gjennom videoer på Lynda.com. Det blir raskt tydelig at jeg kan for lite Photoshop, men illustrasjonsoppgaven og det å studere andre gjør meg motivert til å fortsette læringsprosessen.
Jeg starter med skisser, og jeg har som utgangspunkt at skissene skal inneholde barn og en sølepytt. Skanneren min kan ikke brukes, og jeg kan da ikke skanne inn skissen. Jeg er ikke spesielt glad i å lage skisser, men jeg vet at det er nyttig. Skisser gjør at jeg får ideer ned på papiret og kan utvikle ideene videre pluss at ideene er samlet for eventuell senere bruk. Fra tidligere erfaring vet jeg at jeg ikke ønsker å gjøre en skisse helt ferdig før jeg bruker den. Dette synes jeg er greit her siden jeg ikke har noen ekstern kunde. Er skissen helt ferdig får jeg følelsen av at arbeidet er ferdig, og jeg mister gløden. Jeg ønsker derfor at det skal mangle noe, og at jeg gjennom hele prosessen kan legge til eller endre på noe.
Jeg har problemer med å lage en skisse digitalt da jeg synes fotografiet setter rammen og nærmest er som en skisse. Bakgrunnen og sølepyttene er allerede definert i fotografiet, og det eneste som er usikkert er hvor barna skal plasseres. Alle smådetaljene ønsker jeg ikke å skisse inn og vil i stedet underveis leke med plasseringen. For hver nye ting som plasseres inn vil ballansen endre seg, og det å skisse inn alle detaljer kan hindre fleksibilitet. Jeg lager likevel en grovskisse for å kunne ta en utskrift av formatet.
Sangen nevner en mor, og i starten er hun med i skissene. Jeg vet ikke helt hvor moren skal komme med i bildet. Jeg har vansker med å plassere henne, og jeg tenker samtidig at hun er mindre viktig i forhold til helheten i teksten. Den voksne verden kan kanskje i stedet representeres med fotobakgrunnen. Jeg ønsker da en farge –og stilkontrast mellom foto og barn- sølepytt.
Det tar en del tid på nettet før jeg finner et foto som jeg synes passer og som jeg mener egner seg som bakgrunn. Jeg finner et stock foto har en himmel, en gate med biler og hus og et par sølepytter. Gaten er stor og bred, og dette gir god plass til barn i aktivitet.

I videre prosess veksler jeg mellom Photoshop og Illustrator, og som beskrevet under Designvalg skal jeg ha fokus på det naive og et formspråk som er klart, tydelig og energisk. Dette har jeg med meg hele veien i prosessen. Jeg hører også på sangen flere ganger for å ha inspirasjon fra den.
Det naive formspråket synes jeg passer med å lage figurene i Illustrator. Jeg finner fotografier på nettet av barn som hopper, og jeg bruker dette som mal for tegningen.

Designvalg
Formatet på 50 x70 cm er gitt i oppgaven, og plakaten skal ikke inneholde typografi. Jeg skal illustrere en barnesang, og jeg vil at plakaten skal vise barnlig glede. Det skal være litt naive streker og former, og fargene skal være klare, tydelige og energiske. Jeg ønsker å bruke cyan, magenta og gul uten at svart blandes inn. Svart vil dempe energien i uttrykket og gjøre fargene mer uklare.
Jeg ønsker å prøve ut kombinasjonen fotografi og tegning for å se hvordan disse to kan spille mot hverandre. Jeg finner et fotografi som viser en gate med en sølepytt. Bildet inneholder mange detaljer i bakgrunnen. Jeg ønsker en himmel i bakgrunnen og dekker derfor til mange av detaljene i øvre del av fotografiet. Stilen blir da mer enhetlig, jeg får mer farge inn i illustrasjonen, og uvesentlige former på fotografiet som tar fokus fra barna i fronten dekkes til. Jeg tegner inn konturer med røde streker på gjenværende elementer i bakgrunnen, og jeg gjør dette for å forsterke det naive uttrykket.
Når fotografiet dekkes av farger og former får det mer preg av et sort hvitt fotografi, og dette synes jeg passer. Dette øker forskjellen mellom figurer og bakgrunn.
De fleste av elementene er laget i Illustrator mens noen er laget i Photoshop. Det er tydelig at det er lettere for meg å gjøre dette i Illustrator. Resultatet blir også bedre. Jeg velger å plassere inn mange elementer, fordi sangteksten nevner mange av dem. Barn har også en egen evne til å legge merke til detaljer som vi voksne går forbi.
Jeg er ikke spesielt nøye med størrelsesforholdene og tenker at de skal passe sånn cirka. Barna er for eksempel alt for små for sølepyttene og fluene alt for store. Korrekte størrelsesforhold ville gjort de små formene mindre viktige, og her ville jeg heller trekke dem frem. Jeg er heller ikke nøye med at perspektivet skal være riktig, og jeg tenker at dette er greit da det igjen er enkeltelementene som er i fokus. Det er også bevisst at forgrunnen har et litt kaotisk preg siden barn ikke er så nøye med orden og struktur og i stedet er opptatt av aktiviteten de i øyeblikket holder på med.

Egenevaluering
Jeg har opplevd prosessen som krevende, og jeg er klar på at det er langt igjen. Jeg opplevde likevel prosessen som morsom og har likt friheten i det å lage en illustrasjon.
Å være nybegynner på Photoshop og Illustrator er krevende og et hinder. Jeg synes likevel jeg har fått til det jeg ønsket; et litt naivt, barnlig og glad uttrykk med masse detaljer. Jeg har ikke brukt tegnebrett, og det vil bli neste steg. Jeg kunne muligens fått til mer med tegnebrettet, men til akkurat denne sangen og dette uttrykket var det likevel greit nok å la være siden jeg ville ha det litt upresist. Jeg forventer å ha større kontroll og fleksibilitet når jeg kan bruke tegnebrett ordentlig, og samtidig er det fascinerende hva som er mulig å lage uten. Jeg har dessuten vært langvarig syk, og tegnebrett kunne ikke kombineres med det å ligge på sofaen og holde på med oppgaven.
I neste prosjekt vil jeg bruke mer tid på skisser og utvikling av ideene på forhånd, og jeg ser tydelig at dette har kvaliteter jeg trenger. Jeg var svært stresset med tanken på Illustrator og spesielt Photoshop, og jeg følte derfor at jeg raskt måtte inn i disse programmene for å lære mer. Neste gang vil jeg ut fra skissene, klarere kunne definere hva jeg trenger siden jeg ikke lenger trenger å lære ”alt”.
Jeg brukte mood board så vidt, og jeg vil i det videre trekke dette inn i mye større grad –i alle fall om det er prosjekter for andre siden dette tidlig i prosessen tydeliggjør hvilken retning designet skal ta.
En del av oppgaven var å finne ut av ulike stilarter for illustrasjon. Der måtte jeg konkludere med at jo jeg fant mange stilarter, men samtidig ingen samlet oversikt over feltet illustrasjon.
Jeg har mye å jobbe videre med i alle deler av prosessen og ser frem til å få spikret fast en egen prosess der jeg har system på hva som skal foregå steg for steg.
Det har vært inspirerende å studere andre, og jeg har mye å hente gjennom dette. Oppgaven har medført at jeg føler at det er lys i tunellen og at jeg er forbi katastrofefølelsen når jeg tenker på Illustrator og Photoshop. Det er tydelig for meg at det er absolutt nødvendig å være dyktig i disse programmene da dette er arbeidsredskapene, og at det krever en hyppig og gjerne en daglig praksis for å bli god.

Kildehenvisninger, referanser og inspirasjon:

Teknisk:
http://www.papersizes.org
http://www.falkiners.com/paper_sizes.htm
http://www.akam.no/artikler/opplosning_-_hva_er_det/15269
http://www.serviceprinters.com/help/design/trimming.html
http://www.serviceprinters.com/help/tutorials/prepressx01.html
http://www.bestprintingonline.com/bleed.htm
http://www.theinternetprinter.com.au/info/How_to_Set_up_Photoshop_Files_for_a_Printer.aspx
http://www.bestprintingonline.com/photoshop.htm

Click to access Guide.pdf

Mood board.
http://www.creativebloq.com/graphic-design/7-reasons-why-mood-boards-are-worth-extra-time-4132367

Programmer.
http://www.lynda.com/Illustrator-CS5-tutorials/Illustrator-Insider-Training-Drawing-without-the-Pen-Tool
http://www.creativelive.com/courses/illustrator-basics-using-photoshop-illustrator-dave-cross
http://www.creativelive.com/courses/illustrators-drawing-tools-drawing-challenged-erica-gamet
http://www.creativelive.com/courses/30-days-photoshop-dave-cross
Adobe Photoshop CC. Classroom in a Book. The official training workbook from Adobe Systems. Adobe Systems Incorporated 2013.
Derek Lea: Creative Photoshop CS4. Digital Illustration and Art Techniques. Focal Press 2009.

Inspirasjon fra ulike illustratører som viser egne prosesser og/eller ferdige illustrasjoner. Illustratørene viser tydelige egne uttrykk og hva som er mulig å strekke seg etter. De er også fantastisk inspirasjon til å sette i gang selv.
http://weburbanist.com/2010/02/15/dazzling-digital-illustration-15-artists-to-watch/
http://stevesimpson.com
http://victo-ngai.com
http://gallery.wacom.com/gallery/The-Family-Business/11497483
http://gallery.wacom.com/gallery/Halloween-Extravaganza-2013/11410369
http://directoryofillustration.com
Freddie E Williams II: The DC Comics Guide to Digitally Drawing Comics. Watson-Guptill Publications 2009.

Nyttig læringsstrategi – her dekonstruering av en poster.
http://blog.puglypixel.com/2013/11/20/deconstructing-the-frances-ha-movie-poster/

Uke 8: LÆRINGSAKTIVITET – FOTO / EKSPONERING

1. After reading the appropriate section in your prescribed textbook From Snapshots to Great
Shots, please answer the following questions:
1. Name all the functions / buttons on the front of your camera
2. Name all the functions / buttons on the back of your camera
3. Explain how you would set the correct ISO
4. Explain how you would change the aperture
5. Explain how you would change the shutter speed
-Jeg har en Canon 5D Mark III og er superfornøyd med det. Ganske nytt, og jeg er stadig innom ulike funksjoner for å bli kjent med kameraet. 1-5 også. Skriver ikke opp svarene her.

Question 2
1. Watch the video on Lynda.com:Digital Photography Principles: The Camera by Derrick Story (3h 17m)and complete the exercise files that follow.
-Jeg har sett filmen, men jeg fant ikke noen øvelsesfiler.
2. Complete the exercise files in Chapter 1 and 2 from your From Snapshots to Great Shots
textbook
-Ja, de er gått gjennom.

3. Take five pictures every day for the next five days. The subjects of your pictures can
include a series of different objects, people and landscapes. Apply the manual settings
as explained in your textbook. Submit your six best pictures at the end of the week,
listing the following with each picture: ISO, aperture, shutter speed.
It will be to your advantage if some of your pictures showcase motion blur and depth of
field. In other words, I would like to see that you’ve experimented with the different
exposure settings that were discussed in this module.
-Pga sykdom har det blitt færre bilder enn ønsket. Og ikke vært i form til å lage noe med motion blur. Men jeg fotograferer videre.

F 6.3, 1/40sek, ISO 1000

f 4.0, 1/60sek, ISO 1000

f 2.8, 1/50sek, ISO 1000
Det rosa og orange kommer fra en lysstolpe.

f 2.8, 1/50sek, ISO 1000

UKE 7: LÆRINGSAKTIVITET -FOTOGRAFIETS HISTORIE

QUESTION 1:
Pick three events in the timeline from this week’s lesson History of Photography: An Introduction, and find photographs of the event on the Internet or in the library and write a paragraph explaining the event in more detail. Include your photographs in the description.

Jeg har valgt calotype, tintype og dry plates, fordi fotografiene fremstår med svært forskjellige uttrykk.

CALOTYPE

Bildet er hentet fra:
http://video.michaelklothphotography.com/FA380/lecture-4-the-calotype-early-examples/

Henry Fox Talbot lagde sine første fotografier fra 1835. I 1840 utviklet han en helt ny fremkallingsprosess. I løpet av et til to minutter tok kameraet først et nærmest usynlig, latent bilde. Papiret måtte deretter tas ut av kameraet uten å utsettes for videre lys for så å fremkalles.. En kunne deretter lage mange fremkallinger (kontaktkopier) fra det samme negativet. Dette var en stor fordel sammenlignet med den tidligere daguerreotypen som var opak og positiv og kun kunne kopieres gjennom fotografering.
Talbot fikk også til å fiksere det endelige fotografiet, og holdbarheten var derfor mye bedre enn tidligere. Talbots prosess er en negativ / positiv prosess.
Papir ble brukt som negativ, og teksturen av papiret ble synlig på det fremkalte bildet. Det endelige bildet fremsto da kornet og uskarpt.

TINTYPE

Bildet er hentet fra:
http://www.phototree.com/gallery.asp?cat=tintype&f0=Tintypes

Engelskmannen Hamilton Smith (1800-1877) utviklet tintypen i 1856, og dette var en annen måte å bruke Frederick Scott Archers wet plate prosess. Et tynt ark av jern ble brukt i stedet for glass eller papir. Jernarket ble så dyppet i sølvnitrat, plassert i en holder, brukt i kameraet og fremkalt mens det fortsatt var vått.
Prosessen var billig, og det å bruke metall (jern) gjorde fotografiene mer holdbare.
Mange tintyper ble lakkert for å beskytte overflaten, og noen ble også montert i bokser.
Hver tintype er unik, og det endelige bildet er et positivt og speilvendt bilde

DRY PLATES

Bildet er hentet fra:
http://www.curious-eye.com/photography_pg8.php

I 1871 oppdaget Richard Leach Maddox at sølvbromid i et lag av gelatin kunne brukes til å dekke de tørre platene. Platene kunne nå lagres lengre og trengte ikke umiddelbar fremkalling. Fotografen trengte ikke å ha med så mye utstryr som tidligere, og det ble lettere å gjennomføre naturfotografering. Fotografen kunne også overlate senere fremkalling til andre, og det ble mulig å lage fremkallinger i ulike størrelser.

REFERANSER OG INSPIRASJON:
Calotype:
http://en.wikipedia.org/wiki/Calotype
http://www.imagearts.ryerson.ca/topographica/calotypeessay.html
http://www.gla.ac.uk/services/specialcollections/collectionsa-z/hilladamson/calotypeprocess/

Tintype:
http://en.wikipedia.org/wiki/Tintype
http://ohiohistory.wordpress.com/2011/08/05/what-do-you-know-about-tintypes/
http://www.edinphoto.org.uk/1_early/1_early_photography_-_processes_-_tintype.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Contact_print
http://photoboothsf.com/about-tintypes/

Dry plates:
http://inventors.about.com/od/weirdmuseums/ig/Illustrated-History-Photograph/Dry-Plate-Photograph.htm
http://www.alternativephotography.com/wp/processes/gelatin-silver/silver-gelatin-dry-plate-process
http://video.michaelklothphotography.com/FA380/lecture-5-the-gelatin-silver-print/
http://www.edinphoto.org.uk/1_early/1_early_photography_-_processes_-_dry_plates.htm

Litt av hvert:
http://www.preusmuseum.no/english/utstill_navaeende_more.php?id=432_0_60_0_C
http://www.nationalcowboymuseum.org/research/exhibits/20th-cent-photo/processes.aspx

QUESTION 2:
Go to the library or search on the Internet and find a photograph from the 10th century (taken before 1900). Write a short ”think piece” about this photograph. You are free to select any image you would like to write about, as long as the photograph was taken during the 19th century. Examine the photograph carefully and write about what you see and what the photograph makes you think about.

Jeg søkte på nettet og fant fotografier av ulik kvalitet, og mange av dårlig kvalitet. Bildene på nettet var mest av voksne, og jeg likte dette bildet av barn. Bildet var også klart og tydelig, og jeg ble nysgjerrig på hva jeg kunne finne ut av et bilde der lite av sammenhengen er tatt med.

Bildet er tatt i 1851
http://www.old-picture.com/daguerreotypes/Family-1800s-the-in.htm

Fotografiet er av fire søsken, og det virker som de har pyntet seg eller at de er fra en familie med god økonomi. Dette er et portrett i breddeformat slik at alle fire kommer med og tilskueren dermed også ser hva de har på seg. Det er liten dybdeskarphet i bildet, og bakgrunnen er mørk. Bakgrunnen blir dermed ikke viktig og fungerer mer som en ramme rundt barna. Det er heller ingen forstyrrende elementer i bildet, noe som igjen gjør at fokus blir på barna. Bildet har også stor kontrast mellom det mørke og det lyse, og dette gir mer fokus på ansiktene.
Bena til de to ytterste barna og den nærmeste stolen er kuttet av, og dette gjør at betrakteren dras mer inn i bildet. Vi kommer dermed nærmere barna.
Det virker som om lyset kommer inn fra venstre i bildet ettersom det er skygge i ansiktene på høyre side, barnet helt til venstre har mest lys på seg, og barnet helt til høyre nærmest går i ett med bakgrunnen. Det er to stoler som de to midterste barna bruker, og disse er mørke og tar ikke oppmerksomhet fra barna. Stolenes plassering hver sin vei med stolryggene mot hverandre gir likevel spenning i bildet. Dette plasserer barna to og to med en foran den andre og en mer interessant oppstilling enn om alle skulle ha stått på samme linje.
To og to holder hverandre i hendene, og dette viser at de kjenner hverandre fra før. Ansiktene er fremtredende i bildet, og dette virker naturlig da dette er et portrett. Det er ingen personlige eiendeler med utover de klærne barna har på seg. Barna gjør heller ingen aktiviteter utover å posere, og vi får dermed vite lite personlig om dem. De fremstår med alvorlige ansiktsuttrykk, og dette var typisk for perioden bildet ble tatt. Betrakteren kan likevel gjøre seg noen betraktninger ut fra kroppsholdning og blikk.. For eksempel står barnet helt til høyre med rak rygg og hode, fokusert blikk og virker mer konsentrert og besluttsom enn de andre, og jeg går ut fra at han er den eldste og mest ansvarsfulle av dem. Barnet helt til høyre har en mer åpen stilling og står med hodet på skrå. Hun virker dermed mer avventende åpen.
Jeg går ut fra at dette er et bestillingsarbeide som er godt planlagt ut fra at barna er rene, ordnet på håret, har pent tøy på, oppstillingen virker planlagt, og fotografen har tatt hensyn til lyset.
Alle barna ser i samme retning og har blikket festet på noe på høyre side. Dette er muligens fotografen. Gutten ytterst til høyre i bildet ser mindre mot høyre enn de andre, og jeg går derfor ut fra at fotografen er plassert litt til høyre for billedkanten. Det virker som fotografen ikke har tenkt på betrakteren av fotografiet ettersom jeg da ville forventet at barna så rett frem.

Jeg synes bildet er av god kvalitet og at det fungerer godt. Bildet får frem barna –og spesielt ansiktene – og legger mindre viktige områder i skygge. Jeg antar at fotografen er en vant portrettfotograf ettersom bildet virker systematisk oppbygget og dagslyset er bevisst brukt.

Jeg liker bildet ut fra at det er ryddig, har lav dybdeskarphet og stor kontrast, og at det viser en bevisst bruk av lyset. Selv om det er lite personlig informasjon om barna virker de likevel å være oppmerksomt til stede i det som foregår, og jeg merker at jeg blir nysgjerrig og får lyst til å vite mer om dem. Liten dybdeskarphet og stor kontrast synes jeg også er med på gjøre barna mer interessante.

Helt til slutt:
Det har vært overraskende interessant å holde på med dette, og jeg ser at jeg kan ta med meg elementer fra disse periodene og bruke dem til å skape visuelle uttrykk i dag.

UKE 6: LÆRINGSAKTIVITET -FARGE

OPPGAVE 1:
1. BESKRIVE I EGNE ORD -ETTER Å HA SETT FILMEN MED NIGEL FRENCH -HVA RBG -OG CMYK FARGESYSTEMENE ER.

CMYK
Fargemodell for trykking. Subtraksjonsmodell. Farge skyldes refleksjon av lys fra en overflate.
Utgangspunktet er hvitt (hvit bakgrunn/hvitt papir) og ender med svart. Hvitt reflekterer mest lys, og ved tilføring av fargene cyan (C), magenta (M) og yellow (Y) subtraheres lys (lys trekkes fra). Blanding av cyan, magenta og yellow i fulle mengder skal gi svart. Kvaliteten av fargene CMY er likevel ofte ikke så gode at resultatet faktisk blir svart, og en har derfor tilført svart som egen farge (K=key). Tusener av farger er mulig.

RBG
Fargemodell for skjermer. Addisjonsmodell.
Utgangspunktet er svart og fravær av lys. Additiv farge er et resultat av hvordan øyet opplever farge, og en legger til mer og mer farge til en til slutt får hvitt som ligger i den motsatte enden av skalaen. Øynene våre er sensitive for fargene rødt (R), blått (B) og grønt (G), og fargen vi opplever er et resultat av lys direkte inn i øyet. Millioner av farger er mulig.

2. BRUKE KULER OG UTVIKLE FIRE FARGESKJEMAER

a. Monokromatisk

b. Komplementær

c. Triade

d. Analog

OPPGAVE 2:
BRUKE ET FARGEBILDE, LAGE FARGEEFFEKTENE FRA VIDEOEN MED NIGEL FRENCH; -Andy Warhol look, sepia look, split toning og a color effect of one’s own choice.
Jeg har sett videone, og jeg har samtidig brukt mest tid på å lære meg Illustrator. Jeg er derfor ikke klar til å levere disse.

OPPGAVE 3:
LAGE ET BOKOMSLAG FRA ENTEN:
-To the Lighthouse by Virginia Woolf (complementary colors expressing anguish and uncertainty)
-The Maiden’s tale by margaret Atwood (analogous colors with a contrasting accent to express disagreement and discontent).
-The Little prince by de Saint-Exupery (express naivety, honesty and harmony)
-The book cover must contain the title and the author’s name.

Jeg velger å lage bokomslag til boken To the Lighthouse av Virginia Woolf, fordi jeg har lyst til å bruke komplementærfarger og samtidig liker Virginia Woolf.
Fargene skulle representere anguish (kval, smerte, pine) og uncertainty (usikkerhet).
Jeg har ikke selv lest boken, og har behov for noe flere undersøkelser.

Virginia Woolf levde fra 1881-1941, og hun skrev boken To the Lighthouse i 1927. Mer om innholdet finner jeg i en artikkel fra Forskningsrådet: ” den handler blant annet om tidens gang, om forholdet mellom generasjonene, om det å forstå hva som har skjedd før og hvorfor tidligere generasjoner lever etter regler som ikke gjelder lenger. Og den handler om betydningen av avstand, om å se sine egne foreldre i et annet lys når man kommer ut av avhengighetens skygge. Så lenge man befinner seg i deres skygge, blir forholdet for tett”.

Oppgaven handler om farge, men jeg har også lyst til å ta utgangspunkt i noe som fantes i 1927 da boken ble skrevet. Mest av alt vil jeg ha et foto fra den gangen. I Huffington post finner jeg et bilde av Hemingway og en dame på stranden, og jeg ønsker å bruke bildet til å belyse temaet siden temaet handler om mennesker og forholdet mellom mennesker. Når jeg forstår at jeg ikke har lov til å bruke bildet, velger jeg å heller bruke bildet som utgangspunkt for tegning. Jeg tegner bare grove konturer av personene slik at de ikke skal ha noen personlighet. De skal være omriss og bygge opp under følelsen av usikkerhet.
På Goodreads.com finner jeg et sitat fra boken som jeg synes uttrykker noe av stemningen: ”To be silent; to be alone. All the being and the doing, expansive, glittering, vocal, evaporated; and one shrunk, with a sense of solemnity, to being oneself, a wedge-shaped core of darkness, something invisible to others.”
Sitatet kan også fungere som et designelement. Jeg velger å bruke en font som ligner håndskrift da teksten kan være noe en person tenker eller skriver. Fonten for overskrift og forfatternavn er Futura siden Nigel French i en av videoene på Lynda.com oppgir at fonten ble laget på slutten av 20-årene.
Fargene jeg har valgt skal gi inntrykk av noe tilbaketrukket, stille og uklart (det usikre), og det røde noe mer intenst og pågående (smerte, pine).
Jeg hadde lyst til å prøve meg på en figurativ og en non-figurativ løsning, og jeg har derfor to bokomslag.

OPPSUMMERING OG ENDELIG LOGO FOR MERKEVAREN MER

Logo RBG

Logo CMYK

Logo Greyscale

OPPSUMMERING

VALG AV PRODUKT

Jeg er min egen klient, og jeg velger derfor ”a new cereal” da dette er et område der jeg savner et produkt. Behovet er en frokostblanding som er et fullverdig måltid og som kan tas med i hverdagen og på reise –også med fly. Frokostblandingen skal være i porsjonspakker der pakkene ligger i et tykt rør med plastlokk slik at det er mulig å bruke lokket som skål. Materialet er miljøvennlig, og det er nødvendig å kjøpe boksen kun første gang. Boksen inneholder også en plastskje. Porsjonspakker med frokostblanding etterfylles.

UNDERSØKELSE

Utføres på nærbutikk, via nettet og gjennom mangeårig egen erfaring. Ytterligere undersøkelse vurderes som uhensiktsmessig.

MÅLGRUPPE

Kvinner i alderen 30-55 som vil noe mer, som vet at de må yte mer for å få mer og som samtidig ønsker en praktisk hverdag. Målgruppen dukker opp av seg selv og er ikke noe jeg bruker spesielt tid på utover å notere ned det som dukker opp.

LOGOENS KARAKTERISTIKKER

Logoen skal inneholde ordet mer og være enkel og likefrem på samme måte som produktet er det. Rene linjer og rene fonter skal vise at merkevaren er stolt av hva den er og ikke trenger å utgi seg for noe. Grønt assosieres til natur og naturlig produksjon. Figuren er et eple og assosieres med natur og mat. E-en i eplet representerer kjernehuset og peker samtidig mot energi da produktet gir mer energi og merkevaren er miljøvennlig. Logoen skal tydelig oppsummere filosofien bak merkevaren. Den må fungere i ulike formater og på ulike produkter.

DESIGN UTFORDRING

Jeg har aldri brukt Illustrator og kan dermed gå glipp av muligheter. Det kjennes riktig å starte med tegneblokken og utvikle ideene der og bevege meg over til Illustrator når ideene har modnet mer.

Eplets størrelse og rolle i logoen er en utfordring. Jeg liker eplet og har lyst til å ha det med, og dette hindrer muligens andre løsninger. Det er utfordrende å få til et eple som ligner et eple, og jeg velger å fotografere et halvt eple og bruke dette som utgangspunkt. Jeg vil ha et eple der produktnavnet mer er plassert inne i eplet, men jeg syntes ikke dette fungerer når jeg underveis også ønsker en taglinje. Det blir dermed stående kun en e igjen inne i eplet. Taglinjen viser hva merket lover kunden, og jeg beholder dette.

I etterkant er jeg usikker på om produktnavnet mer er blitt tydelig nok og ser at dette kan være resultat av at jeg holder på eplet som symbol.

PRODUKTNAVN

Produktnavnet mer dukker plutselig opp mens jeg holder på med noe annet. Jeg stoler på min egen innskytelser og liker også navnet. Produktet er også annerledes og noe mer. Navnet kan få kunden til å lure på ”mer av hva?” og er samtidig holdbart over tid da ordet også er uspesifikt og kan dekke nye fremtidige produkter.

+ high-res version

Mandatory assigment 02 -Logo: skisser i Illustrator

Jeg prøver meg i Illustrator og begynner å synes at dette er morsomt

+ high-res version

Ideutvikling i skisseboka

Jeg liker eplet og prøver nå å finne andre muligheter å bruke epleformen på.

+ high-res version

Mandatory Assignment 02 -Logo

Ideutvikling i skisseboka.

MANDATORY ASSIGNMENT 02 -LOGO

PROCEDURE:
1. You are to choose one of the following products and create a name and logo for this product.
a. A new cereal
b. A new chocolate bar
c. A new coffee
2. Research:
a. The competition, design, history and the products characteristics.
3. Define issue:
a. Target group
b. Characteristics which the logo should show.
c. The design challenge
d. Product name
4. Idea development and sketches:
a. Use different idea development methods for the specification of the product name and design.
5. Digitize the logo in the following color specifications:
a. RBG
b. CMYK
c. Greyscale

OPPGAVELØSNING

1. Valg av produkt:

Jeg er min egen klient, og jeg velger derfor ”a new cereal”. ”Cereal” oversettes med frokostblanding eller kornblanding.
Å velge kaffe som utgangspunkt for en logo, kjennes ikke riktig ettersom jeg ikke drikker kaffe. Valg av temaet sjokolade oppleves ikke som spesielt interessant da jeg ikke umiddelbart ser at det er noe hull i markedet. Jeg er fornøyd med det utvalget av sjokolade som fins og føler ikke at jeg kan tilføre noe nytt. Dette gjør at jeg ikke følger temaet sjokolade videre, heller ikke via noen markedsundersøkelse.

Det oppleves mye morsommere å lage noe på et område der jeg selv savner noe, og dette kjenner jeg for området ”a new cereal”. Jeg ønsker å spise sundt og trives med mer proteiner enn karbohydrater. Jeg reiser mye –også til utlandet –og reiser kan gjøre det vanskelig å få tak i ordentlig mat. Jeg lever et aktivt liv, og jeg har behov for kvalitetsmat som kan tas med og som er lettvint å tilberede og servere. En frokostblanding eller kornblanding skal dermed være lett å ta med i hverdagen og på reise, den skal kunne spises nærmest hvor som helst, og den skal være et fullverdig måltid. Den skal kunne tas gjennom sikkerhetskontrollen ved flyplassene, og den skal passe greit i en treningsbag eller i en middels stor håndbagasje på fly. Jeg ønsker at kornblandingen skal være fordelt i måltidsporsjoner, fordi dette er lettvint, praktisk og renslig.

Jeg har kjøpt tilskudd i USA der vitaminer/tilskudd er pakket inn i porsjonsposer og der mengden i plastboksen rekker til to ganger per dag i 30 dager. Jeg opplever dette som praktisk og ryddig. Jeg vet hvor ofte jeg skal ta tilskuddene, jeg vet at jeg får den riktige dosen, og jeg kan kaste porsjonsposen etterpå. Dette kan overføres til en kornblanding. Jeg ser for meg en boks som er som et bredt rør og har et plastlokk som kan brukes som skål. Dette vil dekke mitt behov for porsjonspakker, jeg kan ha pakkene samlet ved en eventuell transport, og jeg har en skål som kan brukes gjentatte ganger og skylles i vann etter bruk. Siden plastlokket skal kunne brukes som skål må dette være BPA-fri plast, plast som ikke er hormonforstyrrende. Det produseres allerede drikkeflasker uten hormonforstyrrende plast.

Ved behov for væske på frokostblandingen må det kunne være mulig å bruke vann. Vann kan kjøpes eller fås fra en vask og vil være tilgjengelig også på treningssentre og ved reiser. En frokostblanding som må spises med melk er i denne sammenhengen upraktisk. Frokostblandingen må da ha et innhold som gjør at bruk av vann gir god smak.

Jeg ønsker at emballasjen skal være miljøvennlig, kunne gjenbrukes og resirkuleres. Det er dermed smart å konstruere boks og lokk for å vare. Boksen kjøpes kun en gang, oppbevares videre og etterfylles med porsjonspakker med frokostblanding. Boksen inneholder også en plastskje for å gi økt brukervennlighet.

Jeg velger i det videre å forholde meg som om frokostblanding, kornblanding, musli og granola er det samme. Begrepene vil også bli brukt om hverandre.

2. Undersøkelse

Jeg har vært innom nærbutikken ICA og sett gjennom utvalget av frokostblandinger, og frokostblandingene følger samme eske -eller boksform; de står oppreist med ryggen ut, ryggen er rundt 4-5 cm bred og esken/boksen rundt A4-størrelse. Enkelte frokostblandinger er større eller mindre. Typisk er frokostblandingen plassert i en gjennomsiktig plastpose og deretter lagt i en eske/boks av papp. Det er i samme hylle noen andre innpakninger –lave, runde bokser eller små plastposer. Disse representerer havregrøt. Å spise frokostblanding medfører å åpne boksen og den indre plastposen og deretter helle dette over i en egnet skål. Jeg må selv sørge for skål og skje. Skal jeg ha med meg kornblandingen på reise, må jeg ta med hele pakken eller lage porsjonspakker selv og ha med egen skål og skje.
Det finnes kornblandinger i kun plastpose, og her er også hele mengden samlet i samme pose.

Linken under viser et utvalg av kornblandinger på det norske markedet. Ut fra det jeg ser her og det jeg har sett i butikker, finnes ikke den praktiske innpakkingen jeg ønsker.

http://www.klikk.no/helse/dinkost/tester/article854247.ece

Generelt inneholder frokostblandinger mye sukker, og kornsortene inneholder ofte gluten. Jeg ønsker at kornblandingen skal være gluten –og sukkerfri og at den skal gi et stabilt blodsukker. Et glutenfritt produkt begrunnes med at mange har matinntolleranser og at det er flere nå enn tidligere som velger å spise glutenfritt. For å stabilisere blodsukkeret må blandingen inneholde mer protein og fett. Protein kan komme fra quinoa og erteprotein og fett fra nøtter og frø. Karbohydratene er fra glutenfrie kornsorter. Blandingen inneholder mye fiber da fiber er viktig for god tarmflora og fjerning av toksiske stoffer i tarmen. Tørket frukt eller fruktjuice gir søtsmak. Når alt dette blandes blir produktet mer en type granola enn en vanlig frokostblanding.

Jeg ønsker at blandingen skal lages etter prinsippene for Raw Food –noe som betyr at blandingen ikke oppvarmes utover 41 grader for å bevare næringsstoffene fullt ut. Blandingen vil da tørkes i en tørkemaskin, en dehydrator. På det norske markedet vil frokostblandinger som selges via Supernature kunne konkurrere. Disse har likevel ikke den innpakningen jeg ønsker meg.

http://www.super-nature.no

Jeg synes det er uhensiktsmessig å gjøre markedsundersøkelse på eksisterende produkter utover besøk i matvarebutikk, søk på nettet og egen erfaring med kjøp av frokostblandinger. Jeg har gjennom mange år kjøpt frokostblandinger til meg selv og egne barn, og jeg har som hovedsak sluttet å kjøpe disse produktene nettopp ut fra høyt sukker-, karbohydrat- og gluteninnhold og negativ effekt på insulin og blodsukker.

Jeg velger å ikke lage linker til de helse –og matrelaterte opplysningene jeg gir da jeg oppfatter dette som å ligge utenfor rammen av oppgaveteksten som er logo.

3. Målgruppe

Målgruppen for frokostblandingen er kvinner i alderen 30-55. Navnet på brandet er MER, og navnet viser til at dette er et produkt for kvinner som vil noe mer. De vil mer med livet sitt, de vil ha mer helse, de vil ha mer energi og overskudd, og de påvirker aktivt eget liv. Kvinnene i målgruppen ønsker seg et produkt som inneholder mer, og de vet at de ved å kjøpe produktet får mer.

MER er en merkevare som fremover vil inneholde flere produkter der alle har samme kjennetegn og samme målgruppe. Frokostblandingen er det første produktet som lanseres. Frokostblandingen vil ikke ha et eget navn utover å oppgi hva det faktisk er -frokostblanding. Et ærlig navn skal reflektere at det er et ærlig og sporbart produkt der innhold og produksjonsprosesser er tydelig for forbrukeren.

Produktet vil konkurere på kvalitet og funksjonalitet og er ikke opptatt av å konkurrere på pris. MER er ikke villig til å gjøre kompromisser på kvalitet da dette nettopp er et av kjennetegnene for merket. Kvinnene i målgruppen vet at kvalitet koster mer, og de vet også at de selv må yte mer for å få mer. Målgruppen har en generell betalingsvillighet når de vet at et produkt leverer. Prisen på frokostblandingen vil sannsynligvis ligge i øvre sjikt ut fra innholdet, men vil samtidig heller ikke prise seg ut av markedet.
Merket vil aldri drive markedsføring ut fra pris da dette ikke faller i smak hos målgruppen samtidig som det nettopp er kvalitet og ikke pris som beskriver produktet.

Logoens karakteristikker

Jeg ønsker at logoen skal inneholde ordet MER, at den skal være enkel og likefrem på samme måte som produktet er det. Det skal være rene linjer og rene fonter uten snirkler og ekstra pynt. Merket har ikke behov for å legge til noe eller utgi seg for noe det ikke er. Det er hva det er og er stolt av det. Fargene skal være friske og assosiere til natur da dette er et kjennetegn på innhold og produksjonsprosess. Figuren er et eple siden dette assosieres med natur og er en form som er gjenkjennbar. Eple assosieres også med mat. Det ble tidlig klart at e-en i ordet MER skulle være annerledes og mer uthevet da jeg assosierer dette med energi. Produktet skal gi mer energi, og logoen må gjenspeile dette. Jeg er usikker på om målgruppen assosierer en annerledes e med energi, men jeg velger likevel å ha en annerledes og uthevet e da formen kan ligne på kjernehuset i eplet. Ordet MER blir dessuten mer visuelt interessant.

Logoen må kunne fungere på selve frokostblandingpakken, på brevpapir og konvolutter, brosjyrer, visittkort, klistremerker, på handlenett og på eventuelle andre behov som måtte dukke opp. Den må derfor være tydelig og klar og kunne brukes og fungere bra i ulike formater. Logoen må kunne oppsummere hele filosofien bak merkevaren og dermed også assosiere til målgruppen

Jeg ser for meg at produktlinjen MER kan ha ulike logoer dersom en i fremtiden utvider mengden produkter. Ordet MER vil være det samme mens eplet kan byttes ut til en annen form dersom det blir aktuelt å lage andre ikke spiselige produkter som passer inn i kriteriene om å være noe mer.

Design utfordring

Den største utfordringen er at jeg ikke har brukt programmet Illustrator tidligere, og jeg vil måtte bruke mye tid på å lære meg dette. Å være nybegynner i programmet gjør at jeg ikke kan bruke programmet fullt ut og dermed heller ikke nyttiggjør meg de designmulighetene som finnes. En annen utfordring ligger utenfor selve designprosessen. Jeg har vært i India i to uker og deretter vært syk i to uker, og dette gir meg mindre tid til gjennomføring av oppgaven.

Produktnavn

Produktnavnet MER dukket plutselig opp mens jeg holdt på med noe annet. Jeg har erfaring med intuitive prosesser, og jeg stoler vanligvis på innskytelser. Jeg kjente på at jeg selv likte navnet samtidig som jeg synes det beskriver produktet bra. Produktet er annerledes og noe mer. Navnet ble så godkjent ut fra disse to forholdene.

Produktnavnet MER vil være holdbart også på lang sikt ettersom ordet både kan være spesifikt og uspesifikt. Ordet forteller at noe er mer, men samtidig ikke hva det er mer av. Dette gir en åpning for nye fremtidige produkter utover frokostblanding. Som nevnt tidligere beholdes da navnet MER mens epleformen endres til en annen hensiktsmessig form.

Ordet MER vil kunne skape nysgjerrighet og interesse for produktet hos den som ser logoen da det vil være naturlig å reagere med å spørre: Mer av hva?